Automatiske retteprogram og fandens oldemor

Det er ikke lett å være bokmålsbruker, i hvert fall ikke om man bruker folkemålsnære eller såkalt radikale former. Bokmålsnormalen byr på et vell av valgfrihet: åssen/hvordan, har dansa/danset, sola/solen, skapa/skapene, osv. Dette må ha vært grusomt frustrerende for de som lager ordlister til retteprogram i mobiltelefoner, for de har altså ikke klart å få inn alle de formene som er tillatt. Skriv «forstokka», og iPhone endrer det stille og bestemt til «forstokket» før du rekker å mukke. Du risikerer altså å sende meldinger med riksmålssymptomer hist og pist uten at du en gang er klar over det.

Det sies at vi har begynt å skrive mer dialektnært etter at uformelle samlingssteder som Facebook og Twitter blei populære. Men så lenge det sitter en liten riksmåls-homunculus i telefonen som filtrerer alle orda gjennom ei riksmålsordliste, blir vi i realiteten tvunget til å skrive konservativt – med mindre man skrur av retteprogrammet. Det er det nok mange som gjør for å kunne skrive unormert, altså på dialekt (og f.eks. bruke pronomenet æ, nektingsordet itj, osv.), men radikale bokmålsformer er ikke dialektord. Ord som forstokka og regjeringa er likestilt med de konservative variantene forstokket og regjeringen, og bør derfor også være tilgjengelige i korrekturprogram som retter bokmålstekster.

Løsninga mi så langt har vært å legge inn enkeltord som unntak i ordlista. Ord jeg skriver ofte, som snakka, åssen, sjøl, osv., blir derfor ikke retta lenger. Jeg mener jeg har grei nok oversikt over bokmålsnormalen til at jeg kan føle meg trygg på de formene jeg sjøl legger til. Men hva med den gjennomsnittlige skoleeleven? Vil hun skjønne at rettinga av forstokka til forstokket (eller kjøkkenskapa til kjøkkenskapene) ikke skyldes at hun har gjort en skrivefeil? Jeg er usikker.

Når jeg skriver i Word, dukker et litt annet problem opp. Radikalt bokmål har som kjent mye til felles med nynorsk, og sjøl om jeg velger former som er godtatt innafor den offisielle bokmålsnormalen, trur Word titt og stadig at jeg prøver å skrive nynorsk. Problemet er ikke at sekretær Word framstår som dum og kunnskapsløs, men at programmet går hen og retter ikke til ikkje, sjøl til sjølv, osv. Automatisk retting kan for all del være praktisk og nyttig, men da må retteprogrammet greie å gjenkjenne hvilket språk skribenten bruker.

Hvem som sitter og avgjør hvilke former som (ikke) skal inn i ordlistene til selskaper som Apple, og som i praksis normerer språket vårt i det stille, aner jeg ikke. Kanskje det er fandens oldemor? For gode gamle Språkrådet er det nok dessverre ikke.