Forfatteren Johan Ingvald Borgos er tildelt Språklig samlings litteraturpris 2020 for boka Samer ved storhavet (Orkana forlag). Borgos bruker ei talemålsnær språkform og viser at litteratur av høg klasse kan skapes på et folkelig bokmål. Den konsise uttrykksmåten står godt til språkforma og danner ei god ramme rundt skildringa av mennesker som lever under tidvis harde vilkår. Johan Borgos er historiker utdanna ved Universitetet i Tromsø, og har i mer enn 30 år arbeida med lokalhistorie i Vesterålen. Samer ved storhavet omfatter også den østre delen av Hinnøya, slik at hele området vest for Tjeldsundet dekkes. Personene i boka er menneskene vi møter i gamle folketellinger, kirkebøker og andr
Halvard Hegna skuldar i eit innlegg på debattsidene i Klassekampen 14.september både Sylfest Lomheim og Noregs Mållag for ettergjeving andsynes språkutviklinga i Noreg. Ankepunktet hans ser ut til å vere at dei båe meiner at talemålet er det primære og at skriftspråket må rette seg etter utviklinga i talemålet. Han siterer òg Noregs Mållag, som i ei fråsegn fra 2013 mellom anna seier: «Gjennom nynorsk held vi oppe presset for talemålsnært skriftspråk og respekten for språkleg mangfald.» Men at eit talemålsnært skriftspråk skulle vere forargeleg på noko vis, er ikkje lett å forstå. Å legge skriftspråket nært opp til talemålet var eit grunnprinsipp og ei målsetting for både Ivar Aasen og Knud
