Både Ernst Håkon Jahr og Thomas Hoel har svart nei på spørsmålet i innlegg her. Det gjør jeg også, men med en annen begrunnelse. Det er ikke en strid om pavens skjegg, men om hva vi skal legge – og hva som vanligvis blir lagt – i ordet språk. Da må man ha tre begreper klart for seg, nemlig ‘språk’, ‘nasjonalspråk’ og ‘riksspråk’. Grunnbegrepet her er ‘språk’. I språkvitenskapen er et språk d.s.s. et språksystem, dvs. et kommunikasjonssystem eller tegnsystem, som når vi slår fast at alle samfunn, og alle normale individer, har et språk, eller spør om f.eks. hvalene har et språk eller ei (se Nynorskordboka, betydning 1). Nynorsk er opplagt et språk i denne betydninga – primært et skriftspråk,
Språklig samlings litteraturpris for 2019 gikk til Per Petterson for boka Menn i min situasjon. Boka er en levende og virkelighetsnær skildring av hverdagslige konflikter som blir beskrevet på en gjennomtenkt og gripende måte gjennom et levende og engasjerende språk. Pettersons bruk av språk som litterært virkemiddel er virkelig mesterlig! Prisen blei utdelt på språkseminaret "Framtidsnorsk" lørdag 21. september. Vi gratulerer!
Lørdag 21. september opprant med strålende solskinn. Sammme dag, og samtidig med seminaret, gikk Oslo Maraton av stabelen. Seminaret konkurrerte helt klart med flere andre om oppmerksomheten denne dagen. Besøket var likevel bra: I overkant av 30 personer var innom. Deltakerne blei ønska velkommen av Thomas Hoel, leder av LSS, som i innlegget sitt la vekt på at de to målformene etter hvert var blitt såpass like at de stort sett ville kunne få plass i én vid normal. Han hevda at yngre språkbrukere føler at de har arva en språksituasjon som de opplever som irrelevant og lite fruktbar, og at det derfor i lengden lett kan bli vanskelig å opprettholde en situasjon fra fortida som de yngre i stor
