Vedtatt på landsmøtet 11. november 2023, erstatter prinsipprogrammet fra april 2009

​

Allment verdigrunnlag

 1.  Landslaget for språklig samling ser språkpolitikken i sammenheng med arbeidet for ei demokratisk samfunnsutvikling. Vi vil arbeide for en språksituasjon som gjør det lettest mulig for folk å delta aktivt som språkbrukere i samfunnslivet. 

 2.  Norsk er ett språk. Skriftlig uttrykkes det i dag ved de to målformene bokmål og nynorsk. LSS ønsker å fremme ei utvikling mot et framtidig fellesnorsk skriftspråk som alle norsktalende kan kjenne seg heime i.
 3.  Alle norske talemål er like gode, og LSS vil arbeide for at de skal kunne brukes fritt i alle sammenhenger.

​

Skriftspråket

 4.  LSS vil arbeide for et framtidig fellesnorsk skriftspråk og føre videre den fellesarven som ligger i nynorsk- og bokmålstradisjonene.

 5.  LSS vil arbeide for at det framtidige skriftspråket skal bygge på de mest utbredte språk­trekka i norsk talemål. 

 6.  Ordtilfanget i et framtidig norsk skriftspråk skal være henta fra både nynorsk og bokmål. Det avgjørende for et ord er ikke hvilken skriftnorm det tilhører i dag, men om det er i faktisk bruk. Varianter av ord bør fortsatt høre med i skriftnorma.

 7.  Staten skal fortsatt fastsette offisiell skriftnormal. Denne fastsettinga skal bare omfatte rettskriving og bøying, ikke ordvalg og syntaks.​

​

Framtidsperspektiver

 8.  Rammene for skriftspråket må gjenspeile den faktiske språkbruken i samfunnet, noe som er vanskelig innafor et rammeverk bygd på atskilte og trange normaler for nynorsk og bokmål. LSS ønsker at normeringa av norsk skriftspråk i stedet skal fange opp den utviklinga vi ser i moderne norsk språk.

 9.  I både skriftlig og muntlig språkbruk vinner et kjernesett av utbredte ordformer fram. Kjernesettet henter fra både nynorsk, bokmål og unormerte varianter. De mest utbredte språktrekka må kunne brukes uansett hvilken skriftnormal en har som utgangspunkt. LSS vil arbeide for at disse språktrekka skal tas med i begge målformer ved framtidige normeringer. 

10.  Dette er heller ingen ny tanke innafor norsk skriftnormering. Helt fra 1920-tallet har det blitt holdt fram i skriv fra myndighetene at det ikke bør reknes som feil om barn i skriftlige arbeid bruker ord og former fra talemålet sitt. Barna skal ikke få inntrykk av at talemålet deres ikke er godt nok. LSS ser ingen grunn til at det ikke også skal gjelde for skriftspråket.

​