Telemark og radikalt bokmål

Telemark er en spennende region i debatten om norsk skriftspråk. Den øvre delen av fylket har nynorsk som skriftnorm, den nedre har bokmål. I vinter har debatten gått om Porsgrunn kommune skal være såkalt bokmålskommune. I den nye Midt-Telemark kommune er mange redde for at nynorsk skal falle ut som aktivt skriftmål.

Nynorsk og bokmål er to variasjoner av skriftspråket norsk. Noen ønsker å definere bokmål så konservativt som mulig. Andre gjør det samme med nynorsk. Slik blir de definert som meir ulike og dermed vanskeligere for oss å mestre. Men forskjellen mellom de to trenger ikke være så stor som vi ofte får inntrykk av. Saka er at mange av oss har gått trøtt av den lange debatten mellom nynorsk og bokmål.

Det kan derfor nå være grunn til å minne om det viktige språklige arbeidet til Leif Roksund i Skien. Han meinte at bokmålet i Grenland måtte ta inn fleire trekk fra talemålet til folk i regionen. Dette var viktig for at folk skulle få større skriveglede, både i og utafor skolen. Se boka hans, Skiensdialekten i omriss.

Radikalt bokmål blir ofte sett på som samnorsk og det har fått en litt dårlig klang. Men samnorsk har vært navnet på ei målsetting, nemlig målsettinga om at vi en gang skal komme fram til et fellesnorsk skriftspråk, som skal erstatte nynorsk og bokmål. Dette var faktisk offisiell norsk språkpolitikk i størsteparten av 1900-tallet. Tilnærminga skulle realiseres gradvis ved at både nynorsk og bokmål gjennom rettskrivingsreformer skulle ta opp i seg utbredte ord- og bøyingsformer fra norsk talemål. For bokmålets del kom disse folkemålsformene til å utgjøre det som etter hvert har blitt kalt radikalt bokmål.

Landslaget for språklig samling (LSS) har eksistert sia 1959. I alle de 60 åra som har gått sia stiftinga av LSS, har støtte til radikalt bokmål stått sentralt i programmet. Blant anna deler laget ut Språklig samlings litteraturpris, som går til en forfatter som bruker radikale bokmålsformer. Prisen blei mulig etter ei større gave fra Thomas Refsdal på Rjukan. LSS vil fremme ei utvikling mot et framtidig fellesnorsk skriftspråk som alle norsktalende kan kjenne seg heime i. Telemark har lenge vært med i dette arbeidet.

For yngre folk i Norge viser ord som språkstrid, riksmål, landsmål, samnorsk, bokmål og nynorsk til ei historie som i stigende grad framstår for dem som irrelevant, unødvendig og lite produktiv. Norsk språk har endra seg mye de siste 50-60 åra, og utviklinga har gått raskt etter at sosiale medier de siste tjue åra har gjort det både mulig og nødvendig for alle å uttrykke seg skriftlig i større grad enn før.

Utviklinga stopper heller ikke her. Folk skriver mer enn noen gang tidligere, og friere. På sosiale medier oppleves de offisielle skriftspråksnormene meir som rådgivende enn som absolutte. Talemålsnære ordformer og formuleringer vinner fram. På samme måte som vi i dag sier at vi snakker norsk, vil vi da kunne si at vi skriver norsk, ikke nynorsk eller bokmål.